I denne oppgaven skal vi forklare NFF-NADE sin konferanse, helhetlig og kort.
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal interesseorganisasjon for institusjoner som tilbyr fjernundervisning. Organisasjonen ble stiftet i 1968, og har siden spilt en aktiv rolle i utviklingen av fjernundervisning i Norge. Norwegian Association for Distance Education (NADE).
Konferansen ble avholdt på Høgskolen i Oslo den 18.11-19.11.08.
Målgruppa for konferansen var opplæringspersonell og ansvarlige i privat og offentlig sektor. De inviterer hvert år forskjellige høyskoler og universiteter over hele landet til å delta her, og i år var Samisk Høgskole også invitert, ved Mathis Bongo og Lasse Wigelius. Siden Wigelius er koordinator i læremiddelpedagogikk2 faget ville han svært gjerne ha oss med dit. Dette var noe nytt og spennende så det kunne vi ikke avslå.
Første man skulle gjøre var å registrere seg i resepsjonen til konferansen, dette gikk helt greit siden de hadde veldig god struktur og system i akkurat det. Deretter var det samling for alle deltakere i ett og samme rom, her var det informasjon og offisiell åpning av konferansen. Når konferansen var offisielt åpnet så skulle en professor fra Newcastle University holde foredrag om ”hole in wall”. HIWEL er en organisasjon som først startet opp i India av regjeringen til India. Hole in wall er en prosjekt hvor de velger små plasser eller fattige områder hvor de da bygger ett lite hus med datamaskiner inne. Disse datamaskinene vil da stå utover slik at hvis man skal bruke de så trenger man ikke å gå inn i det huset. Dette skal da hjelpe barn og unge til å lære seg fremmed språk og teknologi. Dette skal også hjelpe mot kriminaliteten i disse plassene, siden dette motiverer barn og unge til å gå skole og lære nye ting. Sånn prosjekt som det her hadde vært morsomt å prøve i små plasser her i Norge, men siden vi har slik klima som vi har så vil dette være veldig vanskelig å gjennomføres.
Videre i konferansen så ble det satt opp flere rom, hvorav i hvert rom var det forelesninger parallelt. Man fikk da velge hvilken forelesning man ville delta i. I pausene under forelesningene hadde arrangøren satt opp flere utstillings stander, som deltakerne da kunne besøke imens. Samtidig i pausen så fikk hver enkelt deltaker utlevert et dokument som inneholdt noen spørsmål, disse spørsmålene skulle man da finne i hver enkelt stand. Dette var satt opp som en konkurranse hvor dem ville trekke ut vinneren i slutten av konferansen.
Vi mener denne konferansen var av høy standard og var godt organisert, derfor så vil vi i framtiden anbefale andre som ikke har vært med i slike konferanser om å delta. Her får man mange nye impulser å jobbe med videre samtidig som ideene bare kommer fram.
Her har dere en link til hjemmesiden deres, til siden hvor de har programmet fra konferansen, til hole-in-the-wall sin hjemmeside, og en link hvor man kan laste ned alle foredragene som var under konferansen:
http://www.nade-nff.no/
Program for konferansen
http://www.hole-in-the-wall.com/
Foredragene fra konferansen som kan lastes ned
Jørn Inge Eira og Ole Einar H. Johansen
onsdag 21. januar 2009
torsdag 27. november 2008
Dette er en av oppgavene vi fikk i OP2 faget som tilhørte NFF-NADE konferansen iår i Oslo. For at jeg og Ole Einar skal få godkjent denne turen til Oslo så måtte vi skrive en blogg om en forelesning og en blogg om hele konferansen. Blogg om hele konferansen kommer litt senere.
Nasjonal digital læringsarena (NDLA) – Leonhard Vårdal, utviklingsleder NDLA – Athene 2
Blogg fra NFF-NADE seminar, 18.11.2008
NDLA er etablert av fylkeskommunene, dette mener man at fylkeskommunene styrer denne organisasjonen. Det er fylkeskommunen som skal bestemme om hva som skal være med i prosjektet og hva som ikke skal være med. NDLA har 18-19 fylkeskommuner som er med på dette prosjektet mens Oslo ikke er med på dette. NDLA har fokus på to grunnleggende elementer: digital læremiddel (utvikle) og delingsarena (lanseres i januar 2009).
NDLA har som mål å lage nettbasert læremiddel som i første omgang skal være på videregående nivå, dette vil vi komme nærmere innpå litt senere. Det NDLA gjør er at de årlig kjøper opp læremidler fra eksterne utgivere og ”selgere” (forlag) som de kan bruke i ett spesifisert fag eller kurs. Hvis de for eksempel mangler noen litterære tekster i norsk VG1, så har de en gruppe som finner best egnet litterær tekst til faget som de igjen prøver å kjøpe slik at de kan sette dette ut på nettsiden deres og slik at elevene får tilgang til det. NDLA legger ut tekster, oppgaver, filmer som kan relateres til skoleoppgaver, etc. til nettsiden deres, og dette er fritt for alle. Til nettsiden trenger man ikke pålogging, betaling og man trenger heller ikke tenke på copyright på nettsiden, siden de kjøper opp retten til å bruke, kopiere, endre og gjenbruke det. I nettsiden vil du også få illustrerende læremidler som gir mulighet til å lage undervisning på en annen måte. Denne nettsiden syns jeg vil komme å ta over den gode gamle boken hvis dette blir bra nok og at det vil bli mulig å basere undervisning på grunnlag av denne nettsiden. Det vi tenker på er at nå er det 3 fag som allerede er ferdig til bruk, de 3 fagene Norsk VG1, Helse og Sosial VG1 og Naturfag VG1 kan man allerede ta i bruk i skoleundervisningen. NDLA har samlet all tilgjengelig læremidler som finnes og er tilgjengelige gratis til de 3 fagene. Som vi forsto NDLA sine fremtidsplaner så mente de at det her skal i fremtiden tas i bruk i alle skoler og at dette er fremtidens læring, gjennom nett. Allerede i dette tidspunktet har vi fått en del spørsmål om dette prosjektet og hvordan de skal få det her realisert. Hva slags problemer vil dette gi til de ”mindre skolene” angående teknologi og økonomi? Har de nok datamaskiner og er disse datamaskinene gode nok? Har skolen og kommunen internett tilkobling som kvalifiserer til dette, kraftig nok bredbånd? Dette er noen av de spørsmålene som vil dukke opp i fremtiden.
NDLA har allerede noen pilotskoler (skoler som er en slags ”prøvekaniner”) som tar i bruk denne nettsiden og anvender læremidlene på nettsiden. Disse pilotskolene vil etter hvert få brukerundersøkelser slik at NDLA kan forbedre og utvikle produktet best mulig. I løpet av 2009 vil det komme nye fag og flere fag til nettsiden, og de vil også utvikle og forbedre de 3 fagene som allerede er klare for bruk. For og gjøre det klart og tydelig så er dette gratis for alle, absolutt alle, elever, lærere, andre brukere, hverdagsfolket. De læremidlene man finner i www.ndla.no skal fritt kunne kopieres, endres og gjenbrukes. I det han snakker om dette dukker det ett spørsmål opp hos oss, hvordan samiske fonter fungerer? Vil samisk faget bli tatt med i nettsiden?
Leonhard Vårdal fortalte at de har en gruppe i Tromsø som jobber med å oversette siden til samisk og sette inn det samiske språk faget inn i dette produktet, men dette er noe som de jobber med og at det kommer til å ta tid pga at det er veldig mange fag som skal settes inn i produktet.
Hvordan kan dette brukes i OP2?
Hvis man henter ideene fra NDLA og fra deres nettsider og prøver å lage noe liknende som det NDLA har laget nå, bare her samler vi først og fremst samiske læremidler og læremidler som er relevante for samisk talende elever. I tillegg til alle frie læremidler man finner så kjøper man rettigheter, slik som NDLA gjør, og frigjør dem for samisk talende og samiske elever i tillegg til OP studenter. I første omgang så prøver man å lage dette til bare OP studenter, som da vil fungere som pilotklasse, etter hvert så utvider man dette slik at dette kan brukes både i grunnskolen og i videregående. Ellers kan man bruke nettsiden til å hente ideer på hvordan man kan lage en nettside med undervisnings fag i ett spesielt fag. Her kan man også hente gratis lærestoff og læremidler som man kan bruke, kopiere, endre og gjenbruke.
Hvis vi skal vurdere denne forelesningen så syns jeg at den har vært meget verdifull for oss, her har vi fått nye ideer på hvordan man kan skape en nettside med kvalitet i, her har vi også fått høre på hvordan man kan kjøpe opp rettigheter på læremidler for å få publisere de, og mye mer.
NDLA har gjort web 2.0 og wikipedia som delingsarena, de vil fokusere veldig på dette siden de vet at all ungdom er i dag såkalte delere på nettet. Ett godt eksempel på dette er nettsiden youtube, her deles det filmer blant alle brukere i hele verden. NDLA fokuserer veldig på åpen kildekode, dette betyr at NDLA fokuserer at nettsidene skal være fri for bruk, kopiering, gjenbruk, osv.
Kilder som er tatt i bruk i bloggskrivingen:
Forelesning – Nasjonal digital læringsarena (NDLA) – status og framdrift – ferske erfaringer fra lærere og elever (Athene 2), Oslo, NFF-NADE, 18.11.2008
Nettside: www.ndla.no
Gruppe diskusjon, 2-veis.
Jørn Inge Eira og Ole Einar Hætta Johansen
Nasjonal digital læringsarena (NDLA) – Leonhard Vårdal, utviklingsleder NDLA – Athene 2
Blogg fra NFF-NADE seminar, 18.11.2008
NDLA er etablert av fylkeskommunene, dette mener man at fylkeskommunene styrer denne organisasjonen. Det er fylkeskommunen som skal bestemme om hva som skal være med i prosjektet og hva som ikke skal være med. NDLA har 18-19 fylkeskommuner som er med på dette prosjektet mens Oslo ikke er med på dette. NDLA har fokus på to grunnleggende elementer: digital læremiddel (utvikle) og delingsarena (lanseres i januar 2009).
NDLA har som mål å lage nettbasert læremiddel som i første omgang skal være på videregående nivå, dette vil vi komme nærmere innpå litt senere. Det NDLA gjør er at de årlig kjøper opp læremidler fra eksterne utgivere og ”selgere” (forlag) som de kan bruke i ett spesifisert fag eller kurs. Hvis de for eksempel mangler noen litterære tekster i norsk VG1, så har de en gruppe som finner best egnet litterær tekst til faget som de igjen prøver å kjøpe slik at de kan sette dette ut på nettsiden deres og slik at elevene får tilgang til det. NDLA legger ut tekster, oppgaver, filmer som kan relateres til skoleoppgaver, etc. til nettsiden deres, og dette er fritt for alle. Til nettsiden trenger man ikke pålogging, betaling og man trenger heller ikke tenke på copyright på nettsiden, siden de kjøper opp retten til å bruke, kopiere, endre og gjenbruke det. I nettsiden vil du også få illustrerende læremidler som gir mulighet til å lage undervisning på en annen måte. Denne nettsiden syns jeg vil komme å ta over den gode gamle boken hvis dette blir bra nok og at det vil bli mulig å basere undervisning på grunnlag av denne nettsiden. Det vi tenker på er at nå er det 3 fag som allerede er ferdig til bruk, de 3 fagene Norsk VG1, Helse og Sosial VG1 og Naturfag VG1 kan man allerede ta i bruk i skoleundervisningen. NDLA har samlet all tilgjengelig læremidler som finnes og er tilgjengelige gratis til de 3 fagene. Som vi forsto NDLA sine fremtidsplaner så mente de at det her skal i fremtiden tas i bruk i alle skoler og at dette er fremtidens læring, gjennom nett. Allerede i dette tidspunktet har vi fått en del spørsmål om dette prosjektet og hvordan de skal få det her realisert. Hva slags problemer vil dette gi til de ”mindre skolene” angående teknologi og økonomi? Har de nok datamaskiner og er disse datamaskinene gode nok? Har skolen og kommunen internett tilkobling som kvalifiserer til dette, kraftig nok bredbånd? Dette er noen av de spørsmålene som vil dukke opp i fremtiden.
NDLA har allerede noen pilotskoler (skoler som er en slags ”prøvekaniner”) som tar i bruk denne nettsiden og anvender læremidlene på nettsiden. Disse pilotskolene vil etter hvert få brukerundersøkelser slik at NDLA kan forbedre og utvikle produktet best mulig. I løpet av 2009 vil det komme nye fag og flere fag til nettsiden, og de vil også utvikle og forbedre de 3 fagene som allerede er klare for bruk. For og gjøre det klart og tydelig så er dette gratis for alle, absolutt alle, elever, lærere, andre brukere, hverdagsfolket. De læremidlene man finner i www.ndla.no skal fritt kunne kopieres, endres og gjenbrukes. I det han snakker om dette dukker det ett spørsmål opp hos oss, hvordan samiske fonter fungerer? Vil samisk faget bli tatt med i nettsiden?
Leonhard Vårdal fortalte at de har en gruppe i Tromsø som jobber med å oversette siden til samisk og sette inn det samiske språk faget inn i dette produktet, men dette er noe som de jobber med og at det kommer til å ta tid pga at det er veldig mange fag som skal settes inn i produktet.
Hvordan kan dette brukes i OP2?
Hvis man henter ideene fra NDLA og fra deres nettsider og prøver å lage noe liknende som det NDLA har laget nå, bare her samler vi først og fremst samiske læremidler og læremidler som er relevante for samisk talende elever. I tillegg til alle frie læremidler man finner så kjøper man rettigheter, slik som NDLA gjør, og frigjør dem for samisk talende og samiske elever i tillegg til OP studenter. I første omgang så prøver man å lage dette til bare OP studenter, som da vil fungere som pilotklasse, etter hvert så utvider man dette slik at dette kan brukes både i grunnskolen og i videregående. Ellers kan man bruke nettsiden til å hente ideer på hvordan man kan lage en nettside med undervisnings fag i ett spesielt fag. Her kan man også hente gratis lærestoff og læremidler som man kan bruke, kopiere, endre og gjenbruke.
Hvis vi skal vurdere denne forelesningen så syns jeg at den har vært meget verdifull for oss, her har vi fått nye ideer på hvordan man kan skape en nettside med kvalitet i, her har vi også fått høre på hvordan man kan kjøpe opp rettigheter på læremidler for å få publisere de, og mye mer.
NDLA har gjort web 2.0 og wikipedia som delingsarena, de vil fokusere veldig på dette siden de vet at all ungdom er i dag såkalte delere på nettet. Ett godt eksempel på dette er nettsiden youtube, her deles det filmer blant alle brukere i hele verden. NDLA fokuserer veldig på åpen kildekode, dette betyr at NDLA fokuserer at nettsidene skal være fri for bruk, kopiering, gjenbruk, osv.
Kilder som er tatt i bruk i bloggskrivingen:
Forelesning – Nasjonal digital læringsarena (NDLA) – status og framdrift – ferske erfaringer fra lærere og elever (Athene 2), Oslo, NFF-NADE, 18.11.2008
Nettside: www.ndla.no
Gruppe diskusjon, 2-veis.
Jørn Inge Eira og Ole Einar Hætta Johansen
torsdag 13. november 2008
Blogg WEB 2.0
Dát čálus lea geatnegahtton čálus OP2 fágas, barggu hámi oažžu studeantta ieš válljet galgá go leat blogga hámis, podcast hámis, dábálaš word hámis. Mun lean válljen čállit dán čállosa dahje logga blogga hámis. Čálus galgá leat 1-2 siidosaš čálus, gos mun válddán web 2.0 logaldallama ovdan.
Go mun vuosttaš geardde gullen web 2.0 fátta, ja go vuosttaš geardde oidnen ahte OP2 studeanttain galggai leat juste dan fáttá birra logaldallan de mus čuožžiledje hui alla vuordámušat dasa. Go mun dihten ahte web 2.0 mearkkaša juoga interneahtas ja dihtoriin bargat. Go JAO jearai studeanttain makkár vuordámušat mis leat su logaldallamii de mun vástidin ahte vuorddán logaldalli galgá munnje čilget ollislaččat mii web 2.0 lea ja movt dat galgá geavahuvvot skuvlla ja oahpaheami oktavuođas.
Mii lea web 2.0? Lea oalle váttis čilget oanehaččat mii web 2.0 lea, muhto mun geahččalan čilget dan ja áiggun logaldallamiid mielde ja iežan ipmárdusa mielde čilget. Web 2.0 lea ođđa teknologiija dahje portála gosa leat čohkkejuvvon iešguđetlágan vejolašvuođat, dego vejolašvuođat gulahallat, dieđuid juohkit ja
gávdnat, sosiala fierpmádagat, dieđuid neahtas ohcan vejolašvuođat, vurken vejolašvuođat, govva-teaksta-jietna reaiddut, jna. JAO logaldallamis boahtá okta govva gos dát čájeha visuálalaččat mii web 2.0 lea. Lean válljen váldit dan gova mielde čájehan dihte dan.
Masa lea ávkin dát? JAO muitala ahte son atná dán teknologiijan ávkin sihke barggu oktavuođas ja priváhta oktavuođas. Skuvllas dahje barggus son geavaha dáid reaidduid ja vejolašvuođaid
Dákkár resurssa čoakkáldat lea hui ávkalaš oahpaheddjiide geat galget ráhkadit neahttaoahpahusa dahje oahpaheddjiide geat galget čađahit gáiddusoahpahusa. Dat lea dego uksa, go dan rabestat, de gávnnat buot máid dárbbahat ja máid it dárbbaš veahkeneavvun iežat neahtta oahpahus ovdánahttimis (JAO muitalii movt galgá garvit daid veahkeneavvuid maid ii dárbbaš). Michael Wesch muitala su youtube filmmas “portal to media literacy” ahte son lea bartidan dábálaš klássa lanja oahpahan vugiin, son lea vuohttán ahte eatnasat eai liiko dan vuogi muhto aŋkke leat oahppoáŋgirat. Mun dieđan ahte otná luohkálanjat leat konstruerejuvvon nu ahte oahppit galget čohkat njuniin ovddasguvlui oahpaheaddji guvlui, visot fokus lea oahpaheaddji alde. Mun jáhkán ahte web 2.0 lea hui buorre molssaeaktu fállat ohppiide somás ja ávkkálaš oahppama. Dat addá jođánis gulahallama oahpaheaddji ja studeantta gaskkas, ja studeanttaid gaskkas. Wesch muitala juste dán maid mun dás dal muitalan. Mun jahkán ahte dát motivere oahppat go lea dakkár heivehuvvon oahpahan vuohki.
Movt dainna galgá bargat? Das leat hui ollu vejolašvuođat ja mun meinen dan dihte ahte lea dehálaš diehtit mainna áigu bargat ja ferte bures plánet dan ovdagihtii. Sáhtán váldit ovtta ovdamearkka das mainna sáhttá bargat ja movt bargat dainna. Jus mun lean oahpaheaddji nuoraidskuvllas ja áiggun oažžut ohppiid čállit ja jurddašit, de sáhttit ráhkadit web stohkosa mas viežžat dilálašvuođaid duohta máilmmis. Dás sáhttet bargat joavkkuin, guovttes ja guovttes, gos de galget čállit “muitalusa” masa bidjet čiegus dieđuid máid nubbi galgá čoavdit. Web 2.0 siskkobeal gávdnojit ollu čállin reaiddut mat leat nuvttá, nugo “google doc’s”.
Movt mii OP2 sáhttit dán geavahit? Okta ovdamearka movt dán sáhttit geavahit lea juste dát maid dál čálan deike, Lasse Wigelius lea addán midjiide sisabuktin barggu mas galgat čállit logga blogga hámis dahje eará hámis. Juste dás geavahan mun blogga čállima ávkin buktit sisa bargguid mat leat geatnegahttojuvvon. Mu mielas lea maiddái hui álkit čállit dákkár hámis go lea hui friddja čállin ja dieđan ahte in dárbbat sisabuktit eará go mu blogga ruovttusiiddu.
Jørn Inge Eira
Dát čálus lea geatnegahtton čálus OP2 fágas, barggu hámi oažžu studeantta ieš válljet galgá go leat blogga hámis, podcast hámis, dábálaš word hámis. Mun lean válljen čállit dán čállosa dahje logga blogga hámis. Čálus galgá leat 1-2 siidosaš čálus, gos mun válddán web 2.0 logaldallama ovdan.
Go mun vuosttaš geardde gullen web 2.0 fátta, ja go vuosttaš geardde oidnen ahte OP2 studeanttain galggai leat juste dan fáttá birra logaldallan de mus čuožžiledje hui alla vuordámušat dasa. Go mun dihten ahte web 2.0 mearkkaša juoga interneahtas ja dihtoriin bargat. Go JAO jearai studeanttain makkár vuordámušat mis leat su logaldallamii de mun vástidin ahte vuorddán logaldalli galgá munnje čilget ollislaččat mii web 2.0 lea ja movt dat galgá geavahuvvot skuvlla ja oahpaheami oktavuođas.
Mii lea web 2.0? Lea oalle váttis čilget oanehaččat mii web 2.0 lea, muhto mun geahččalan čilget dan ja áiggun logaldallamiid mielde ja iežan ipmárdusa mielde čilget. Web 2.0 lea ođđa teknologiija dahje portála gosa leat čohkkejuvvon iešguđetlágan vejolašvuođat, dego vejolašvuođat gulahallat, dieđuid juohkit ja
gávdnat, sosiala fierpmádagat, dieđuid neahtas ohcan vejolašvuođat, vurken vejolašvuođat, govva-teaksta-jietna reaiddut, jna. JAO logaldallamis boahtá okta govva gos dát čájeha visuálalaččat mii web 2.0 lea. Lean válljen váldit dan gova mielde čájehan dihte dan.Masa lea ávkin dát? JAO muitala ahte son atná dán teknologiijan ávkin sihke barggu oktavuođas ja priváhta oktavuođas. Skuvllas dahje barggus son geavaha dáid reaidduid ja vejolašvuođaid
Dákkár resurssa čoakkáldat lea hui ávkalaš oahpaheddjiide geat galget ráhkadit neahttaoahpahusa dahje oahpaheddjiide geat galget čađahit gáiddusoahpahusa. Dat lea dego uksa, go dan rabestat, de gávnnat buot máid dárbbahat ja máid it dárbbaš veahkeneavvun iežat neahtta oahpahus ovdánahttimis (JAO muitalii movt galgá garvit daid veahkeneavvuid maid ii dárbbaš). Michael Wesch muitala su youtube filmmas “portal to media literacy” ahte son lea bartidan dábálaš klássa lanja oahpahan vugiin, son lea vuohttán ahte eatnasat eai liiko dan vuogi muhto aŋkke leat oahppoáŋgirat. Mun dieđan ahte otná luohkálanjat leat konstruerejuvvon nu ahte oahppit galget čohkat njuniin ovddasguvlui oahpaheaddji guvlui, visot fokus lea oahpaheaddji alde. Mun jáhkán ahte web 2.0 lea hui buorre molssaeaktu fállat ohppiide somás ja ávkkálaš oahppama. Dat addá jođánis gulahallama oahpaheaddji ja studeantta gaskkas, ja studeanttaid gaskkas. Wesch muitala juste dán maid mun dás dal muitalan. Mun jahkán ahte dát motivere oahppat go lea dakkár heivehuvvon oahpahan vuohki.
Movt dainna galgá bargat? Das leat hui ollu vejolašvuođat ja mun meinen dan dihte ahte lea dehálaš diehtit mainna áigu bargat ja ferte bures plánet dan ovdagihtii. Sáhtán váldit ovtta ovdamearkka das mainna sáhttá bargat ja movt bargat dainna. Jus mun lean oahpaheaddji nuoraidskuvllas ja áiggun oažžut ohppiid čállit ja jurddašit, de sáhttit ráhkadit web stohkosa mas viežžat dilálašvuođaid duohta máilmmis. Dás sáhttet bargat joavkkuin, guovttes ja guovttes, gos de galget čállit “muitalusa” masa bidjet čiegus dieđuid máid nubbi galgá čoavdit. Web 2.0 siskkobeal gávdnojit ollu čállin reaiddut mat leat nuvttá, nugo “google doc’s”.
Movt mii OP2 sáhttit dán geavahit? Okta ovdamearka movt dán sáhttit geavahit lea juste dát maid dál čálan deike, Lasse Wigelius lea addán midjiide sisabuktin barggu mas galgat čállit logga blogga hámis dahje eará hámis. Juste dás geavahan mun blogga čállima ávkin buktit sisa bargguid mat leat geatnegahttojuvvon. Mu mielas lea maiddái hui álkit čállit dákkár hámis go lea hui friddja čállin ja dieđan ahte in dárbbat sisabuktit eará go mu blogga ruovttusiiddu.
Jørn Inge Eira
torsdag 30. oktober 2008
Pedagogisk bruk av Web 2.0
I min aller første blogg har jeg fått i oppgave å prøve å reflektere den pedagogiske nytten av Web 2.0, legge ut bilde, en video og sette hypertekst. Jan Arve Overland har til nå hatt forelesning i Sami Allaskuvla om akkurat Web 2.0, og til nå har jeg sett veldig mye nytt og nyttig, både for meg personlig og for meg som lærer. Siden jeg ikke er ferdig utdannet som lærer(ferdig våren 2009), og ikke er i praksis så vil jeg få mer tid til å utforske de forskjellige mulighetene innen Web 2.0.
Her vil jeg kommentere nettsiden til nettvibes, jeg ser dette som et nyttig redskap i skolen for alle lærere og elever, her får man kontroll over all informasjon man trenger i hverdagen og hva man vil ha informasjon om. Dette kan man bruke til å legge ut informasjon om skoleoppgaver, lekse, og annet nyttig som elevene kan fortest mulig finne fram til uten å trenge å bruke tid til å lete etter den samme informasjonen. Når jeg første gang prøvde ut nettsiden så ble jeg personlig "revet med", med det mener jeg at jeg vil komme til å bruke det daglig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)